IVF - prøverørsbehandling

Noen ganger trenger også naturen litt hjelp for å skape et under. Det er ikke for alle like lett bli gravid på den vanlige måten. For enkelte kan det være vanskelig og heldigvis har vi muligheter til å få hjelp til dette. Med IVF- behandling er sjansene bedre og større for å oppnå graviditet. IVF- behandling benyttes i de tilfellene når kvinnen ikke klarer å bli gravid på vanlig måte.

IVF står for in vitro fertilisering og er en av flere behandlinger som kommer under assistert befruktning. På folkemunne kaller vi det prøverørsbefruktning. Dette fordi befruktningen skjer utenfor kroppen, altså i et prøverør eller i en petriskål i laboratoriet.

IVF- behandling foregår ved at en går inn i kvinnens eggstokker og tar ut ett eller flere egg. En befrukter egget med mannens sædceller (enten fra din mann eller fra en sæddonor) i et prøverør. Selve befruktningen skjer i prøverøret i laboratoriet. Når egget er befruktet og cellene deler seg som det skal, settes egget tilbake til kvinnens livmor for at det skal feste seg. Etter dette skjer befruktningen på en naturlig måte.

En IVF- behandling starter med en hormonbehandling. Dette fordi det da produseres flere egg slik at det er flere egg som kan tas ut, som da øker sjansen for å bli gravid. Jo flere egg vi har å ta av, jo større sjanse er det for at ett av eggene vil gjøre jobben. Det egget som er sterkest i den fasen egget er klart til å settes tilbake, er det egget som blir valgt ut til å settes tilbake. De eggene som blir befruktet, men cellene ikke deler seg slik de skal, blir forkastet. Hvis det er egg som er befruktet og deler seg slik de skal, kan egget fryses ned og benyttes senere.

I en IVF- behandling må du gjennom syv trinn:

Trinn 1 · Hormonstimulering
Trinn 2 · Ultralyd
Trinn 3 · Egguthenting
Trinn 4 · Befruktning
Trinn 5 · Tilbakesetting
Trinn 6 · Tiden før testing
Trinn 7 · Graviditetstest

Det er ulike hormonstimuleringer som benyttes. Det settes sammen en behandling som passer deg best. Noen behandlinger passer bedre for enkelte enn for andre. Den behandlingen jeg hadde på mitt første IVF- forsøk, vil ikke være lik som den jeg skal begynne på når jeg starter opp igjen med ny behandling. Dette fordi legene på Stork ikke var fornøyde med måten jeg responderte på behandlingen. Jeg produserte mindre egg enn de hadde forventet og endrer derfor type medisin.

Behandlingene har også ulik varighet. Noen varer over ni dager og andre over lengre tid. Den behandlingen jeg bruker varer i ni dager. De fire første dagene er det en sprøyte i magen på kvelden, og på dag fem tar jeg også en sprøyte i magen på morgenen. Sprøytene skal tas til samme tidspunkt hver dag. Sprøyten du tar på kvelden er hormonstimulering og den på morgenen er et medikament som stopper eggløsningen. Med hormonstimulering vil syklusen bli litt forstyrret da prosessen blir stimulert. For at du ikke skal få eggløsning uten å vite om det, stoppes den av et legemiddel. Når du er ferdig med de siste stimulerende sprøytene, tar du en eggløsningssprøyte 36 timer før du skal på egguttaking.

Her er en oversikt over den prosessen jeg var igjennom:

Før jeg startet med behandlingen hadde jeg en ny Skype samtale med Stork. Jeg først en samtale med en lege som forklarte meg det jeg skulle igjennom, og hva IVF- behandling går ut på. Hun spurte på nytt om min helsesituasjon som for eksempel om jeg røyker, snuser eller drikker alkohol. Tobakk er nulltoleranse, men å nyte et glass vin eller to går greit. Hun spurte også om jeg var utsatt for kjemikalier eller andre skadelige utslipp. Dette er fordi at sjansen for å lykkes er større om jeg ikke bruker tobakk eller er utsatt for å få i meg kjemikalier gjennom luft og andre måter en får i seg kjemikaler på.

Hun fortalte meg hvordan prosessen foregår, trinn for trinn, og viste meg en ukeplan jeg skulle følge og som de sendte meg på mail. Hun gikk gjennomgikk hvordan selve uttakingen av eggene foregår, og hvordan de settes tilbake. Etter å ha snakket med lege, fikk jeg snakke med en sykepleier som i detaljer gikk gjennom hvordan jeg skulle ta sprøytene. Alt føltes veldig trygt og godt. Jo mere informasjon du får, jo bedre.

Første dag mens er som sagt den første dagen i syklusen. Den dagen kontakter jeg Stork og forteller at jeg har fått menstrasjon. Dagen etter dro jeg til gynekolog for å ta en ultralyd for å sjekke hvor mange follikler som ser ut til å vokse fram. Gynekologen skriver derfor et referat fra undersøkelsen som jeg sender til Stork. Når legene hos Stork har sett på resultatet avgjør de om jeg skal starte med hormonbehandlingen denne måneden eller ikke. Så starter jeg samme kveld som jeg var hos gynekologen med hormonsprøytene.

Jeg ønsker å gi deg et godt tips med tanke på hormonsprøytene. I og med at IVF- for enslige ikke er lov her i Norge, har du heller ikke rett på støtte fra staten for å dekke medisinene. De er svært kostbare. En IVF- behandling koster medisinene mellom 15-20 000 kroner. Det jeg heller ikke visste, som gjorde meg svært urolig, var at det viser seg at ikke alle apotek har medisinene på lager og må bestilles. Jeg skulle hente ut medisiner samme dag som jeg skulle begynne med dem, og sprang på fire apotek før jeg fant et apotek som hadde disse medisinen. I Trondheim var det Sykehusapoteket på St. Olavs Hospital som hadde disse. Medisinene er ikke på lager fordi de er svært dyre, og holdbarheten er kort. Det var nære på at jeg ikke fikk til å starte med behandlingen den måneden fordi jeg ikke viste det, og nesten ikke fikk tak i medisinene. Dette er som sagt noe som jeg ikke fikk informasjon om, da vi ikke har kontakt med helsevesn her hjemme.

Jeg syntes det ikke var noe problem å ta sprøytene på meg selv. Det første stikket er nok det værste, men det er bare fordi vi i utganspunktet ikke synes det er noe greit å stikke seg selv, men det er enkelt. Ikke vær redd for det. Hvis du over hodet ikke klarer det, går det også å be andre om hjelp. Det er ikke noe spesiell måte å gjøre det på. Den skal stikkes i flesket på magen, så sprøyte inn vesken, vente i 5 sekunder, så trekke den ut. Det er over på 10 sekunder.

På dag åtte i syklusen skal du igjen tilbake til gynekologen for å ta en ny ultralyd. Da for å se hvor mange egg som har blitt produsert fram, og hvor store de er. I og med at du nå i tre dager har gått på sprøyte som forhindrer eggløsning, har du ikke gått glipp av noe. Jeg hadde to egg som hadde vokst seg store nok til å kunne tas ut. Eggene var ikke så store som de hadde håpet, så jeg måtte gå på medisinene i ytterligere tre dager. Siste dag tok jeg en eggløsningsprøyte, akkurat 36 timer før jeg hadde time på Stork for uttaking av eggene.

Nøyaktig 36 timer etter jeg tok eggløsningssprøyten, hadde jeg time hos Stork for uttagning av egg. Det må jeg si var en spesiell opplevelse. Jeg reiste ned til København sammen med pappa kvelden før, da jeg hadde time hos Stork kl. 07:30 morgenen etter. Jeg tatt i mot av samme sykepleier som jeg hadde Skype samtalen med. Jeg fikk et eget rom og hun gikk gjennom det som skulle skje den dagen. Hun sjekket samtidig blodtrykk og satt inn en kanyle i armen min som de skulle bruke til å tilføre smertestillende underveis i uttakingen.

Så gikk vi inn på et rom som er ganske likt rommet hos gynekologen. Der tok jeg av meg buksen og trusen, fikk noen sokker som jeg ikke skulle berøre gulvet med. Jeg satte meg i stolen og de koblet til drypp med noe beroligende medisiner. Sykepleieren og to leger var til stede, og det føltes veldig trygt. Jeg vil også få berømme dem, for i en slik setting trenger du noen som du føler deg trygg hos. Du er i en sårbar situasjon, og de er noen engler. I rommet ved siden av var laboratoriet og der var det to personer som tok i mot egget etter hvert som det ble tatt ut.

Det skal sies at dette ikke er noe av det beste jeg har vært med på, men dette overlever du. Jeg hadde vært gjennom en operasjon i livmoren noen måneder tidligere, og visste litt hva som skulle gjøres. Det er ikke godt, du kjenner det, men det er ikke noe verre enn menssmerter. De er veldig opptatt av at du ikke skal ha mye smerte, så de gjør så godt de kan for å gi deg det du trenger.

Først tok legen en ultralyd (innvendig) for å finne eggene. Jeg hadde to egg som skulle tas ut. Jeg hadde en på hver side, derfor måtte de sette inn en lokalbedøvelse på begge sider. Da settes en sprøyte på ultralydstaven som føres inn i skjeden, opp til livmoren og inn til egglederen. De setter sprøyten der de senere skal stikke hull for å ta ut egget. Det er ikke behagelig, men det er heller ikke vondt. Det er som alle andre sprøyter. Det stikker og du kjenner at bedøvelsesmiddelet blir sprøytet ut. Det er over på 10 sekunder. Det klarer du ;-) Så venter de noen minutter slik at bedøvelsen skal virke.

Når bedøvelsen virker, fører de den samme ultralydstaven opp til egglederen og denne gangen med en spiss pinne. Denne bruker de til å stikke hull i egglederen, for så å suge ut egget. Når hun har fått tak i egget, fraktes det ut gjennom en tynn slange som går inn i laboratoriet. Dette var en ganske artig opplevelse. Var nesten som å være på børsen. Hun på labben ropte når hun hadde mottatt egget, også var alle stille i ca ett minutt, så ropte hun tilbake; og her var det et friskt egg. Alle jublet som om at børsen hadde steget til topps. Det hadde den jo for så vidt :-) Så ble alt gjort en gang til, men da på den andre siden. Så.. var det gjort. Eggene var tatt ut og plassert i prøverøret for å bli befruktet med sæd fra min donor.

Jeg blødde en del etter uttakingen, men det var ikke mere enn en litt større mens. Dette er veldig induviduelt. Noen blør ikke mye, og andre mye mer. Når jeg kom tilbake til rommet mitt ble jeg spurt om hvor mye smerter jeg hadde fra en skala fra 1-10, hvor 10 var svært vondt. De var svært opptatt av at jeg ikke skulle ha noe smerter og jeg fikk smertestillende slik at jeg ikke skulle ha noe ubehag. Smertene du får føles som mensensmerter og er de individuelt hvor mye smerter du har.

Jeg ble veldig sliten etter uttagelsen. Det er heller ikke så rart. For det første så får du en del smertestillende som gjør deg veldig døsig, men du blir også sliten av å gjennomgå dette. Det er emosjonelt, og du bygger også opp en spenning i forkant. Det er jo ikke noe du gjør så veldig ofte, og det er heller ikke noen nytelse. Du er aller mest spent på om det vil gjøre vondt, men også om de eggene som er blitt tatt ut er av god kvalitet slik at de kan brukes. Begge eggene mine ble lagt i prøverøret.

Jeg reiste hjem samme dag som uttakingen. Jeg hadde fly hjem kl 19 på kvelden. Og nå skal jeg fortelle deg noe som jeg ikke hadde forventet i det hele tatt. Når jeg satte på flyet på tur hjem den kvelden, følte jeg at jeg reiste fra noe som var mitt. Det var faktisk en følelse av at jeg reiste fra barnet mitt. Jeg vet dette høres rart ut, men det var sånn jeg følte det. Når vi fløy over Trondheim var det tordenvær og landingen var ikke god. Jeg er ikke redd for å fly, men i det vi fløy inn for landing så er jeg helt sikker på at den følelsen jeg satt med da, er den følelsen som foreldre har når de fysisk har et barn. "Nå vil barnet mitt miste moren sin hvis dette flyet krasjer". Det høres sikkert teit ut, men det var en sterk følelse.

Dagen etter hadde jeg en avtale med Stork om at jeg skulle ringe for å høre om hvordan eggene hadde klart seg det første døgnet. Jeg var kjempespent :-) Og begge eggene mine hadde blitt befruktet og celledelingen gikk som slik det skulle. Det var derfor tid for å sette egg tilbake allerede dagen etter.

Jeg reiste tilbake til Stork og Køben morgenen etter. Når jeg kom til Stork fikk jeg vite at det kun var det ene egget som hadde klart seg til døgn nr to, så det som ikke ble satt inn, ble kastet. Det å sette tilbake egget er ganske likt som inseminasjon. Innsettingen skjedde i samme rommet som eggene ble tatt ut. Det var en lege som satte det tilbake, men sykepleieren var der også for meg denne dagen. Legen satt inn instrumentet for å komme inn i livmoren og egget ble satt på plass via et kateter. Jeg fikk se alt på skjerm, da det samtidig ble gjort ultralyd via magen. De bruker det for å se at egget blir satt på riktig plass, den plassen som gjør det enklest for egget å feste seg. Når egget ble satt på plass, pekte de på den lille prikken som var egget. Jeg fikk også med meg et bilde hjem :-) Dette var ikke noe vondt i det hele tatt, det var som en vanlig inseminasjon. Når jeg var ferdig, føltes alt veldig bra, og jeg var veldig stolt av meg selv!

Så er det tid for venting igjen. Du skal teste deg 15 dager etter innsettingen med en vanlig graviditetstest. I tillegg skal du ta en blodprøve for å sjekke HCG nivået i blodet ditt. Det er graviditetshormon. Det viser om du har vært gravid eller ikke. I utgangspunktet er du gravid i det du har fått satt inn egget. Egget er jo befruktet. Men så gjenstår det at egget skal feste seg for så å utvikle seg videre.

De dagene etter siste tur til Stork, var jeg veldig sliten. Jeg var lettet og glad, men denne prosessen tok også på. Masse hormoner som ble tilført og en slitsom prosess. Jeg skjønner hvorfor vi kvinner ikke produserer så mye hormoner for å si det sånn. Da hadde det ikke vært fred på jord. Prosessen var tøff, men det var like vel verd det.

Jeg ble ikke gravid på mitt første IVF- forsøk. Det var faktisk veldig tøft. Etter å ha vært gjennom denne prosessen for så å vite at jeg skulle gjennom den en gang til, føltes fryktelig tungt. Jeg har nå hatt ni mislykkede forsøk til sammen, og har valgt å ta en liten pause før jeg starter opp igjen. Men jeg skal ikke gi meg, og starter med en ny behandling igjen på nyåret. Jeg håper at året 2020 er mitt år :-)

Og en ting til vil jeg si; denne prosessen er det verd å være igjennom. Jeg har enda ikke opplevd å bli gravid og bli mamma, men mammadrømmen er så stor at så mye kan jeg si; det er verd det. Og jeg håper av hele mitt hjerte at jeg en dag skal få oppleve å lykkes med det! <3