Blir ikke gravid - Psykisk påkjenning

Det å ikke bli gravid oppleves på forskjellige måter, men det som er felles av opplevelsen er at det gjør vont. Fryktelig vont. 

Det er ulike grunner for hvorfor noen opplever å ikke bli gravid. Dette varierer fra tilfelle til tilfelle, og fra kvinne til kvinne. For min del er grunnen at jeg er født med en hjerteformet livmor med skillevegg som deler livmoren min i to. Hvis egget fester seg til skilleveggen vil embryoet dø da det ikke er noe næring i skilleveggen, og embryoet vil ikke klare seg. Jeg fikk i januar 2019 operert bort skilleveggen som førte til at alt det fysiske nå ligger klart for at jeg skal kunne bli gravid. Etter flere undersøkelser viser det seg også at jeg produserer lite egg. Jeg produserer en rekke mindre egg enn det som er vanlig i min alder. Kvaliteten på eggene er gode, men jeg produserer for få som gjør at sjansen min til å bli gravid er mindre. Det vil si at jeg går og venter på gullegget :-)

Etter ni forsøk og turer til København og Stork, har prosessen med å bli gravid blitt helt annerledes enn det jeg hadde sett for meg. Ingen kan før de starter med å prøve å få barn vite hvordan deres egen prosess kommer til å bli. Jeg var i hvert fall totalt uforberedt. Jeg har ei venninne som har prøv lenge på å bli gravid, men når jeg startet prosessen så følte jeg at det hun fortalte meg, ikke hjalt meg. Tanken streifet meg ikke en gang, og nå sitter jeg her selv og sliter med å få det til. 

Det er viktig å ikke tenke for mye på hvordan din egen prosess blir, da det ikke er mulig å se for seg det verste uten at en har grunn for det. En må starte prosessen med et åpent sinn, også får en ta problemene når de kommer. Det er viktig å få sakt. 

Jeg har som sakt hatt ni forsøk det siste 1 1/2 året uten å blitt gravid. Det er hardt både fysisk og psykisk, og du reagerer på ting som du ikke har gjort tidligere. Aner du hvor mange gravide som går rundt med fine store mager? Aner du hvor mange barnevogner som blir trillet rundt om kring? Er du klar over hvor mange søte små barn som finnes rundt oss HELE TIDEN? Dette er noe jeg ikke har lagt merke til før, men opplever det svært sterkt nå som jeg er i prosess og ikke blir gravid. Det hender seg at tårene bare triller helt uten forvarsel når jeg står i køa på butikken og det står en dame eller mann med en barnevogn foran meg. Jeg har også opplevd at jeg har vært ute og gått tur med hunden min hvor jeg i forbifarten har sett inn gjennom vinduet på et hus hvor det sitter mor, far og to barn rundt kjøkkenbordet og mor ler av barnet på tre år, og tårene mine har bare flommet over. Jeg har begynt å gråte av at et barn roper på mamma på lekeplassen like ved der jeg bor. Det er følelser som jeg ikke får til å regulere selv, og de bare kommer og tar over alt som er. Jeg kjenner også at det er vanskelig for meg å glede meg over at folk jeg kjenner blir gravide. Det har ikke noe med at jeg ikke unner dem det, eller er glad på deres vegne. Det er heller en reaksjon på at dette har ikke jeg fått til, og det føles så enkelt for de andre. Det har jeg selvfølgelig ikke noe grunnlag for å si, for jeg kjenner ikke til prosessen de har vært i gjennom, men det føles likegyldig der og da. 

Det å være i en situasjon hvor du ikke blir gravid er en slitsom situasjon. Du blir fysisk sliten, men du blir også sliten psykisk, og det er kanskje den vanskeligste delen av det. Psykiske utfordringer er noe vi ikke er flink nok til å snakke om. Jeg mener at vi skal snakke mye mere om det. Det vil gjøre alt mye enklere. Og det er lov og vanlig å oppleve gjennom livet, og ikke minst når en er igjennom en slik prosess. Det skulle bare mangle tenker jeg. Vi er bare et menneske. Og har du ikke opplevd å slite med å bli gravid, aner du ikke hvordan det er å stå i det heller. Det går faktisk ikke an å sette seg inn i. Du kan prøve å forklare hvordan du har det, men du får ikke den responsen du har behov for uten å snakke med de som selv har opplevd det. 

Det som er viktig å tenke på når du er oppe i det, er at du ikke må gi opp. Hvis du ikke har fått en tydelig medisinsk grunn for at du ikke kan bli gravid, må du ikke gi opp. Prøv å slappe av (jeg VET at det er enkelt å si, vanskelig å gjennomføre), prøv å tenke på noe annet, finn deg nye hobbyer, gå turer, møt gode venner og prøv å leve livet. Dette vet jeg at er vanskelig. Jeg har ikke klart det selv. Det er derfor jeg må ha en pause fra å prøve igjen. Jeg må ha det litt på avstand en stud før jeg kan starte opp igjen. Jeg har ikke klart å tenke på noe annet, har ikke klart å leve livet i mellom syklusene, og jeg har ikke klart å fokusere på andre ting. Det har gjort at jeg har kommet i en dårlig sirkel, og har ikke hatt det bra i prosessen på slutten. Men jeg tenker at det er greit det også.. Det er greit å kjenne at det butter litt i mot, at en er lei seg, at en er sint, fortvilet og opplever en situasjon som er uutholdelig. Det er greit det også tenker jeg, så lenge en ikke graver seg så langt ned at det til slutt blir mye vanskeligere å komme seg opp igjen. Jeg har i tillegg til å snakke med familie, venner og Stork gått til en psykolog slik at jeg får snakket om de følelsene jeg har. Det har vært kjempeviktig og riktig for meg, noe jeg anbefaler deg å gjøre. Du får ryddet litt i hodet og følelsene dine, og jeg har blitt sterkere av det. Oppsøk hjelp! :-) Det gjør det enklere å takle!